tilkjøre verb FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI sammensatt av til og kjøre BETYDNING OG BRUK 1 særlig handel kjøre (varer, gods) til et leveringssted, en person SITAT varene tilkjøres overalt i byen (Morgenbladet 1933/289/6/3–4) 2 sjelden gjøre (nylagt vei) fast og hard ved kjøring ; innkjøre 3 sjelden innkjøre (hest, kjøretøy e.l.)
