tilkjennegivende
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
eldre dansk form tilkendegivende, verbalsubstantiv til tilkendegive, give til kende; se tilkjennegi, gi til kjenne
BETYDNING OG BRUK
litterært, nå sjelden
det å tilkjennegi, gi uttrykk for, la (noen) forstå (noe)
; noe som er eller blir tilkjennegitt
; kunngjøring
SITATER
-
tilkjendegivendet af misbilligelse(Historisk tidsskrift 1907/240)
-
namsmannen … kan gi ham opfordring til å flytte innen en uke med tilkjennegivende om at han ellers vil bli kastet ut(Folkets Røst 12.09.1933/2)