Det Norske Akademis Ordbok

tilkjenne

tilkjenne 
verb
ETYMOLOGI
annet ledd kjenne
BETYDNING OG BRUK
især jus
 tildele, innrømme ved dom, etter vurdering e.l.
 | jf. tildømme
SITATER
  • efterslægten vil tilkjende vort verk den varighet som det fortjener
     (Knut Hamsun Sproget i fare 19 1918)
  • jf.
     
    bli tilkjent en belønning
     (Nationen 1933/130/4/3)
  • [moren] tilkjennes retten til å opdra datteren
     (Dagbladet 1935/296/8/4)
  • en manglende evne til å tilkjenne andre ære
     (Dag O. Hessen Carl von Linné LBK 2000)
  • [han] var blitt tilkjent en klekkelig arbeidsskadeerstatning
     (Thomas Lundbo Synkere og svevere 198 2010)
  • samer og kvener som har tapt skolegang som følge av andre verdenskrig og fornorskingspolitikken, kan tilkjennes rettferdsvederlag
     (Sannhet og forsoning. Grunnlag for et oppgjør med fornorskingspolitikk og urett mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner 429 2023)