Det Norske Akademis Ordbok

tilkalle

tilkalle 
verb
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
sammensatt av til og kalle
BETYDNING OG BRUK
be (noen) om å komme til seg (særlig for å hjelpe til, bistå med noe)
EKSEMPLER
  • tilkalle lege
  • tilkalle politiet
  • tilkalle eksperter
SITATER
  • ruder knust. Konstabler tilkaldt
     (Henrik Ibsen Samlede verker XI 472)
  • [Ney] tilkalder en reservebrigade
     (Alexander L. Kielland Novelletter 136 1879)
  • tilkalde hjælp
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IV 132)
  • [bestyreren] var udtrykkeligt tilkaldt til dette direktionsmøde
     (Alexander L. Kielland Fortuna 18 1884)
     | innkalt
  • presten måtte tilkalles, sjukmeldt eller ikke
     (Lars Saabye Christensen Sluk LBK 2012)
  • jeg tilkalte servitøren
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)