Det Norske Akademis Ordbok

tilføye

tilføye 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtilføyet, tilføyet, tilføying
preteritum
tilføyet
perfektum partisipp
tilføyet
verbalsubstantiv
tilføying
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk tovogen; se også tilføyelse
BETYDNING OG BRUK
1 
føye til (som tillegg)
; knytte, legge til
EKSEMPEL
  • tilføye en endelse
1.1 
(muntlig eller skriftlig) føye, legge til noe utover det som allerede er sagt eller skrevet
SITATER
  • [ordføreren leste opp forslaget og] tilføjede, at det kom fra fogden
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 356)
  • nedenunder tilføjed jeg nogle linjer, hvori Deres fader indestod for gælden
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 60 1879)
  • han sier han har tro på meg, stor tro, tilføyer han oppmuntrende
     (Gunstein Bakke Kontoret LBK 2000)
  • da jeg gjentok spørsmålet om Subjaks skjebne …, trakk han på skuldrene og svarte at dødsårsaken ble sagt å være hjertesvikt. Etter en pause tilføyde han at man kan jo tenke sitt
     (Thorvald Steen Fra Reykholt til Bosporus LBK 2003)
2 
litterært
 gi (skade, overlast e.l.)
; påføre
SITATER
  • [han vil] tilføje mig et stik
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV 179)
  • de havde tilføjet hende den skammeligste uret
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 431)
  • alene gik han i kampen og tilføiet os nederlaget
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker III 63)
  • en lege kunne raskt konstatere at såret var blitt tilføyd mannen med et stikkvåpen, sannsynligvis en lang kniv
     (Fredrik Skagen Landskap med kulehull 160 1991)
  • [han ble] angrepet av en mann som tilføyde ham flere overfladiske knivstikk i brystet
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)