Det Norske Akademis Ordbok

tilfartsvei

tilfartsvei 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. svensk tillfartsväg, tysk Zufahrtsstraße; jf. også tilfart
BETYDNING OG BRUK
1 
innfartsvei
SITATER
  • rutebiltrafikken har i Vestfold hatt særlig stor utvikling på tilfartsveiene til byene
     (Oslo-fjorden II 22 1954)
  • byen [dvs. Vicenza] er langt større enn hovedgaten og sentrum. Ut i alle himmelretninger løper gamle tilfartsveier som er kranset med eldre bygninger på begge sider
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 255 1997)
2 
(mindre) vei som leder til et bestemt sted
SITATER
  • tilfartsveiene [mot huset] ble minelagt
     (Martin Gunnar Knutsen Mot strømmen 108 1983)
  • politiet skal patruljere i området og på tilfartsveier [mot Tryvann]
     (aftenposten.no 19.04.2004)