Det Norske Akademis Ordbok

tilfart

tilfart 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. dansk tilfart '(hurtig) bevegelse mot (noe(n); tilsprang'
BETYDNING OG BRUK
tilløp
; tilsprang
 | jf. fart
SITATER
  • han tok tilfart og skulde hoppe over bækken
     (Hans Aanrud Fortællinger for barn I 147 1917)
  • [vi] tok tilfart fra jordet …, og sprintet ut i vannet
     (Sondre Midthun Kom aldri nærmere LBK 2011)