Det Norske Akademis Ordbok

tilbakevirkende

tilbakevirkende 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd presens partisipp av virke
BETYDNING OG BRUK
UTTRYKK
tilbakevirkende kraft
særlig jus
 gyldighet som også rammer forhold fra tiden før en lov trådte i kraft
  • spøkefullt
     
    [den] velsignelsesrige institution [husleienemnden], almægtig som en statsminister, … og med tilbagevirkende kraft som en kvinnes jalousi!
     (Amalie Pettersen Omkring Petters-Pladsen 4 1919)
  • hatet til kommunismen [hadde] fått tilbakevirkende kraft idet det ble fremstilt som en æressak å angi kommunister til Gestapo
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 30 1955)
  • det er nettop vitsen med en amnestilov at den har tilbakevirkende kraft
     (Jens Bjørneboe Under en hårdere himmel 214 1957)
  • forbudet mot tilbakevirkende kraft gjelder ikke mot lover som gir mildere reaksjoner
     (Cecilie Hellestveit og Gro Nystuen Krigens folkerett 382–383 2020)