tilbakestilt
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd perfektum partisipp av stille; jf. tilbakestille
BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
anbrakt i en posisjon lenger tilbake
; flyttet bakover
SITAT
-
en bronce-Eros … hvilende paa det venstre ben og med det høire ben noget tilbagestillet(Samtiden 1909/334 Lorentz Dietrichson)
2
overført, kan til dels oppfattes nedsettende
tilbakeliggende
; underutviklet
SITATER
-
en lærer som er spesialist i undervisning av tilbakestilte barn(Dagningen 12.01.1949/1)
-
Alb. Schweitzer har sammenliknet de velstilte lands holdning overfor de tilbakestilte land med «den rike mann og Lazarus»(Bergens Tidende 21.01.1961/10)
-
det [skapes] ingen reell utvikling i økonomisk tilbakestilte områder(Dagens Næringsliv 31.03.1990/9)