tikker
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tikkeren, tikkere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tikkeren
ubestemt form flertall
tikkere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`k:ər]
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
akustisk mottager av telegrafiske tegn, særlig brukt på
børs til å registrere kursnoteringer
; børstelegraf
SITAT
-
et skred av salgsordrer [begynte] å rulle [på New York-børsen], og «tikkeren» lå 10–15 minutter efter(Aftenposten 1937/525/6/1)