tikke verb BØYNINGtikket, tikket, tikking preteritum tikket perfektum partisipp tikket verbalsubstantiv tikking UTTALE[ti`k:ə] ETYMOLOGI avledet av tikk BETYDNING OG BRUK 1 dialektalt gi et lett slag eller støt 2 dialektalt gi sisten 2.1 leke sisten SITAT smaakarer, som løp omkring mellem stenknatterne og holdt og tikke eller slaa ball (Gabriel Scott Enok Rubens levnetsløp 37 1917)
