tikke verb BØYNINGtikket, tikket, tikking preteritum tikket perfektum partisipp tikket verbalsubstantiv tikking UTTALE[ti`k:ə] ETYMOLOGI av uviss opprinnelse BETYDNING OG BRUK dialektalt få til å tie ; stagge SITAT da våknet guttongen og skrek … Det var så vanskelig å tikke ham igjen (Magnhild Haalke Åkfestet 12 1936)
