tikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tikken, tikker 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tikken
ubestemt form flertall
tikker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tik:]
ETYMOLOGI
muligens opprinnelig lydord; jf. tikke
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
lett slag eller støt
2
dialektalt, ofte i bestemt form
SITAT
-
[guttungene] lekte «tik» rundt bua