Det Norske Akademis Ordbok

tiende

Likt stavede oppslagsord
tiende 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tienden, tiender
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tienden
ubestemt form flertall
tiender
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`əndə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt tiund 'tiendedel', etter latin decima (pars) 'tiende(del)'
BETYDNING OG BRUK
1 
en tiendedel av årets avling eller husdyrbestand som ifølge Bibelen skulle skjenkes til Gud eller prestene
SITAT
  • hele tienden av avlingen din
     (5 Mos 26,12)
2 
om eldre forhold
 skatt, opprinnelig tiendepart, av avling eller inntekt, betalt som avgift til kirken
SITATER
  • tiende til præst og kirke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 45)
  • [punge ut] til skatter og tiender
     (Johan Bojer Samlede verker I 36)
  • Sienas rikmenn var pavens agenter og drev inn peterspenger og tiende for ham
     (Børre Qvamme Italia 59 1955)
  • under Sigurd hadde kirken gode kår, og det var i hans regjeringstid at tienden ble innført
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • første med innføringen av tienden på begynnelsen av 1100-tallet, begynte kirken å få en egen økonomi
     (Øystein Ekroll og Morgen Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 18 2000)