Det Norske Akademis Ordbok

desimere

desimere 
verb
BØYNINGdesimerte, desimert, desimering
UTTALE[desime:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin decimare 'straffe eller henrette hver tiende mann', avledet av decimus 'tiende', av decem 'ti'
BETYDNING OG BRUK
1 
mest militærvesen, især om romerske forhold
 plukke ut hver tiende person av (hæravdeling e.l.) til avstraffelse eller henrettelse
2 
især i passiv
 redusere (bestand e.l.) kraftig
 | jf. utrydde
SITATER
  • [den innfødte befolkning] desimeres av kopper
     (Arbeiderbladet 1930/313/4/3)
  • befolkningen ble desimert under spanskesyken
     (Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)
  • det var … rundt 500 fjellgorillaer igjen i verden og bestanden ble gradvis desimert
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)