desimere
verb
MODERAT BOKMÅLdesimerte, desimert, desimering 
preteritum
desimerte
perfektum partisipp
desimert
verbalsubstantiv
desimering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[desime:´rə]
ETYMOLOGI
fra latin decimare 'straffe eller henrette hver tiende mann', avledet av decimus 'tiende', av decem 'ti'
BETYDNING OG BRUK
1
mest militærvesen, især om romerske
forhold
plukke ut hver tiende person av (hæravdeling e.l.) til
avstraffelse eller henrettelse
2
især i passiv
redusere (bestand e.l.) kraftig
| jf. utrydde
SITATER
-
[den innfødte befolkning] desimeres av kopper(Arbeiderbladet 1930/313/4/3)
-
det var … rundt 500 fjellgorillaer igjen i verden og bestanden ble gradvis desimert(Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
-
befolkningen ble desimert under spanskesyken(Jan Jakob Tønseth Prosten LBK 2013)