Det Norske Akademis Ordbok

tidtagning

tidtagning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTtidtaking
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til tage (eldre form av ta), avledet med suffikset -ning; jf. tagning
BETYDNING OG BRUK
idrett, i sportskonkurranse
 det å ta, registrere nøyaktig tid ved hjelp av stoppeklokke
SITATER
  • ved tidtagning en del ute i løpet passerte den norske båt kl. 13–19.45
     (Aftenposten 1933/342/1/4)
  • tidtaking på sekundnivå var en forutsetning for oppkomsten av moderne konkurranseløping
     (Thor Gotaas Løping, en verdenshistorie (2021) 158)