Det Norske Akademis Ordbok

tidsvitne

tidsvitne 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. tysk Zeitzeuge; annet ledd vitne
BETYDNING OG BRUK
person som har opplevd en (i konteksten spesifisert) tidligere hendelse, epoke
SITATER
  • stiftelsen [De Hvite Bussene] og Norges Røde Kors samarbeider om undervisningsopplegget, og ved hver tur forsøker man å ha med et tidsvitne, en tidligere fange som forteller om sine leiropplevelser
     (Aftenposten 17.08.2002)
  • han er krigsveteranen, et tidsvitne. Han gjør sitt for at nasjonen aldri skal glemme
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 462 2021)
  • jeg har sett utviklingen og vært et tidsvitne til det som skjer i Arktis
     (Maria Philippa Rossi Arktiske mysterier 108 2025)