Det Norske Akademis Ordbok

tidkort

tidkort 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen / et
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
dansk form tidkort, av gammeldansk tidkort, trolig av tidkortning; jf. uttrykket korte tiden
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden, mest arkaiserende
 underholdning
; tidsfordriv
SITATER
  • [ved vinduet] vil I finde tidekort; – et hav i storm
     (Henrik Ibsen Fru Inger til Østråt 82 1874)
  • [å skrive] var hendes eget kjæreste tidkort
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 12 1923)
  • staselige klær skulde hun faa og den frankiske harpen med sølvstrengene til tidkort
     (Yngvar Hauge Herren til Hegranes 63 1926)
  • for henne var kjærligheten … et pikant spell og en liflig tidkort
     (Johan Falkberget Christianus Sextus I 39 1938)
  • han [lo] røft som for å legge til at det dreide seg om en barsk spøk til tidkort for underjordiske
     (Finn Alnæs Festningen faller 18 1971)
UTTRYKK
for tidkort
som tidsfordriv
  • din farbror har git mig lov til at jage her for tidkort
     (Sigrid Undset Kransen 171 1920)