Det Norske Akademis Ordbok

tidhefte

tidhefte 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet; tidheftet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tidheftet
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTtidheft
ETYMOLOGI
annet ledd hefte (og heft)
BETYDNING OG BRUK
mest muntlig
 noe som hefter, oppholder, sinker e.l.
SITATER
  • far din [kan] faa telegrafen sin igjen, sa han, jeg gir ikke om han, det er bare tidhæft
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 183 1917)
  • æ bryr mæ ikke om folk no. De e bare tidhefte
     (Idar Kristiansen Svanevinger i nord 127 1978)
  • ingen omkostninger på Dem, men selvfølgelig litt tidhefte
     (Leif B. Lillegaard Arvingene 111 1987)
  • [noen] skyr møter som pesten og synes at lange diskusjoner er et tidheft
     (Harald Tusberg Litt av et liv! 318 1989)