ticse
verb
BØYNINGticset, ticset, ticsing 
preteritum
ticset
perfektum partisipp
ticset
verbalsubstantiv
ticsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti`ksə]
ETYMOLOGI
avledet av tics, flertall av tic
BETYDNING OG BRUK
muntlig
ha tics, dvs. plutselige
og ufrivillige muskeltrekninger (i ansikt eller hals)
SITATER
-
når det blir bemerket at man ticser, så kommer det enda mer(Vesteraalens Avis 27.08.2016/10)
-
felles for de fleste av oss [som har tics,] er at vi ticser mindre når vi har det bra, og mer når vi føler oss ensomme i verden(Dagbladet 23.01.2021/84)