tic
substantiv
BØYNINGet; ticet, tics 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
ticet
ubestemt form flertall
tics
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tik:]
ETYMOLOGI
fra fransk tic, lydord
BETYDNING OG BRUK
ukontrollert muskeltrekning (særlig i ansiktet)
SITATER
-
han hadde en rekke tics, han blunket stadig med det ene øyet, rykket i skuldrene, kastet med nakken(Karl Ove Knausgård Min kamp 1 51 2009)
-
ticsene galopperer rundt øyet hans(Helene Uri Stillheten etterpå 248 2019)