tiøring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tiøringen, tiøringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tiøringen
ubestemt form flertall
tiøringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ti:`-]
BETYDNING OG BRUK
om tidligere forhold
mynt som er verdt ti øre
SITATER
-
oppi [sparebøssen] var det en masse ettøringer og toøringer og femøringer og noen blanke tiøringer innimellom
-
hvis hun ønsker seg noe, hvis hun finner en firkløver eller en tiøring … ønsker hun seg ham, Arnold