tetrakord
substantiv
BØYNINGen / et; tetrakorden / tetrakordet, tetrakorder 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
tetrakorden / tetrakordet
ubestemt form flertall
tetrakorder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tetrakå´r-d]
ETYMOLOGI