Det Norske Akademis Ordbok

testamentere

testamentere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtestamenterte, testamentert, testamentering
preteritum
testamenterte
perfektum partisipp
testamentert
verbalsubstantiv
testamentering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[testamente:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin testamentare; jf. fransk testamenter, tysk testamentieren; til testament
BETYDNING OG BRUK
jus
 skjenke ved testament
EKSEMPLER
  • testamentere sin formue til noen
  • han har testamentert bort alt han eier
SITATER
  • han var din kompagnon og han testamenterte dig sin del
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 370)
  • mig har han testamenteret sine manuscripter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 473)
  • overført
     
    jeg turde ikke vove at testamentere dig det had, jeg vidste, at jeg selv vilde høste
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 181)
  • pengene sine hadde hun testamentert til misjonen
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv 84 1993)
  • [Edvard Munch] hadde testamentert alt av bilder, rubbel og bit, til Oslo kommune
     (Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 66 2017)

Er du fornøyd med NAOB?

Bli med og bidra!