Det Norske Akademis Ordbok

testamentere

testamentere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtestamenterte, testamentert, testamentering
preteritum
testamenterte
perfektum partisipp
testamentert
verbalsubstantiv
testamentering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[testamente:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin testamentare; jf. fransk testamenter, tysk testamentieren; til testament
BETYDNING OG BRUK
jus
 skjenke ved testament
EKSEMPLER
  • testamentere sin formue til noen
  • han har testamentert bort alt han eier
SITATER
  • han var din kompagnon og han testamenterte dig sin del
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker VII 370)
  • mig har han testamenteret sine manuscripter
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 473)
  • overført
     
    jeg turde ikke vove at testamentere dig det had, jeg vidste, at jeg selv vilde høste
     (Kristian Elster Samlede Skrifter I 181)
  • pengene sine hadde hun testamentert til misjonen
     (Tormod Haugen På sporet av Frøken Detektiv 84 1993)
  • [Edvard Munch] hadde testamentert alt av bilder, rubbel og bit, til Oslo kommune
     (Karl Ove Knausgård Så mye lengsel på så liten flate 66 2017)