Det Norske Akademis Ordbok

teskje

teskje 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
liten skje (egentlig til å røre i tekopp eller kaffekopp med)
SITAT
  • jf. boktittelen
     
    Kjerringa som ble så lita som ei teskje
     (Alf Prøysen 1957)
UTTRYKK
gi noen noe inn med teskje
forklare noen noe på enkleste vis, gjentatt og i små porsjoner
 | jf. skje
  • fru Gabrielsen hadde en ekkel uvane med å gi ham det opplagte inn med teskje
     (Anne B. Ragde Eremittkrepsene LBK 2005)
ha/få noe inn med teskje
bli forklart noe på enkleste vis, gjentatt og i små porsjoner
 | jf. skje
  • jeg kunne ikke tenke meg til resten, jeg måtte ha det inn med teskjeer
     (Vigdis Hjorth Leve posthornet! 132 2012)
2 
måling
 enhet for måling av volum, brukt i matlagning og i farmasi (for flytende medikamenter), lik 5 ml
 | symbol ts
; jf. barneskje, spiseskje
SITAT
  • det neste han må gjøre, er å røre sammen smøret og en teskje med farin
     (Thorbjørn Egner Klatremus og de andre dyrene i Hakkebakkeskogen (1968) 22)