terminus
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; terminusen, termini 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
terminusen
ubestemt form flertall
termini
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæ´rminus]
ETYMOLOGI
via middelalderlatin terminus 'begrepsavgrensning, definisjon',
fra latin terminus 'grense'; jf. termin
BETYDNING OG BRUK
nå sjelden
SITATER
-
en videnskabelig terminus
-
noen enkle termini han trodde var frimurerspråk for innvidde
UTTRYKK
terminus technicus
teknisk term
; faguttrykk
terminus ante quem (non)
tidsgrense som noe (ikke) kommer foran
terminus post quem (non)
tidsgrense som noe (ikke) kommer etter