terminere
verb
MODERAT BOKMÅLterminerte, terminert, terminering 
preteritum
terminerte
perfektum partisipp
terminert
verbalsubstantiv
terminering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tærmine:´rə]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin terminare, avledet av terminus 'distrikt', fra latin terminus 'grensestein, grense'; i denne betydningen via engelsk terminate, fra latin terminare, avledet
av terminus 'avslutning'
BETYDNING OG BRUK
1
om tiggermunk i middelalderen
vandre omkring og samle inn almisser (innenfor et bestemt
distrikt)
SITAT
-
[broder Edvin] strøk altid rundt paa landet og vilde terminere i fremmede bispedømmer
2
gjøre slutt på
; avslutte
SITATER
-
man [burde ha] fortsatt Apollo-programmet i stedet for å terminere det etter ferd nr. 17(Teknisk Ukeblad 1989/26/13/3)
-
ifølge Hanne er … dette den eneste måten å terminere den slags forhold [til menn] på(Helene Uri Dyp rød 315 LBK 2001)
-
kontrakter ble terminert eller signert bak lukkede dører(Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)