terfinn
substantiv
BØYNINGen; terfinnen, terfinner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
terfinnen
ubestemt form flertall
terfinner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te:`rfin]
ETYMOLOGI
fra gammelengelsk flertall terfinnas, fra Ottars beretning til kong Alfred fra ca.
890; jf. det russiske stedsnavnet Terskij
Bereg (sørøstkysten av Kola); jf. finn
BETYDNING OG BRUK
om middelalderforhold
same fra Kola