Det Norske Akademis Ordbok

tennis

tennis 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tennisen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tennisen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te´n:is]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk tennis, fra fransk tenez 'ta imot, hold', imperativ av tenir 'holde, holde fast'
BETYDNING OG BRUK
ballspill med racket, for to personer (single) eller fire (double), spilt på en bane som på midten er avdelt med et stramt nett
 | jf. også lawntennis, bordtennis
EKSEMPLER
  • spille tennis
  • norgesmester i tennis
SITATER
  • den velsignede tennis
     (Amalie Pettersen Pettersens 115 1911)
  • jeg var trøtt og varm etter tennisen
     (Ebba Haslund Krise i august 257–258 1954)
  • hun begynte virkelig å bli god i tennis
     (Marius Lien Ekte sportshelter 104 2024)