tennis
substantiv
UTTALE[te´n:is]
ETYMOLOGI
fra engelsk tennis, fra fransk tenez 'ta imot, hold', imperativ av tenir 'holde, holde fast'
BETYDNING OG BRUK
ballspill med racket, for to personer (single) eller fire (double), spilt på en bane som på midten er avdelt med et stramt
nett
| jf. også lawntennis, bordtennis
EKSEMPLER
-
spille tennis
-
norgesmester i tennis
SITAT
-
den velsignede tennis