Det Norske Akademis Ordbok

tennerskjærende

tennerskjærende 
adjektiv
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd flertall av tann; annet ledd presens partisipp av skjære
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 rasende
; forbitret
SITATER
  • Allmers (tænderskærende): Og de redded ham ikke!
     (Henrik Ibsen Lille Eyolf 111 1895)
  • [jeg] græder tænderskærende for hver gang, jeg maa levere disse kødsmuler, som kanske kunde mætte mig lidt
     (Knut Hamsun Sult 227 1890)
  • Navarras tennerskjærende hugenotter
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 195 1991)
2 
om følelse e.l.
 innett
; rasende
; forbitret
EKSEMPEL
  • tennerskjærende raseri
SITATER
  • en tennerskjærende besluttsomhet
     (Gabriel Scott Våren 152 1940)
     | innbitt
  • [han] slengte geværet over skulderen og gikk inn i blokkhuset. Hart fulgte tennerskjærende hans eksempel
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 100)
  • en nesten tennerskjærende forbitrelse
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 212 1988)