Det Norske Akademis Ordbok

tenalje

tenalje 
substantiv
BØYNINGen; tenaljen, tenaljer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tenaljen
ubestemt form flertall
tenaljer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tena´ljə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk tenaille, grunnbetydning 'tang', til tenaculum; se tenakel
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 festningsverk med avvekslende inn- og utgående vinkler
SITAT
  • fortet ble bygd med et toetasjes tårn i sten, tre tenaljer (en tenalje danner en ut- og inngående linje som en «W» journ.anm.), og en halvmur på utsiden av hovedporten
     (Halden Arbeiderblad 11.10.2012/31)