Det Norske Akademis Ordbok

tenakel

tenakel 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tenakelen, tenakler
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tenakelen
ubestemt form flertall
tenakler
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tena:´k(ə)l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra senlatin tenaculum 'instrument til å holde fast; holder', til latin tenere 'holde'; jf. tenalje
BETYDNING OG BRUK
især typografi
 manuskriptholder
; manuskriptstativ
 | jf. divisor