tempus
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; tempuset, tempus 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
tempuset
ubestemt form flertall
tempus
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te´mpus]
ETYMOLOGI
fra latin tempus, grunnbetydning 'tid'
BETYDNING OG BRUK
grammatikk
(verbalkategori som uttrykker) grammatisk tid (i norsk
først og fremst brukt om presens og preteritum)
EKSEMPEL
-
verb bøyes i tempus
SITAT
-
dominerende bruk av presens eller tempus med direkte referanse til en nåtidssituasjon