Det Norske Akademis Ordbok

tempera

tempera 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; temperaen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
temperaen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te´mpəra]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra italiensk tempera 'blandingsfarge', til temperare, av latin temperare; se temperere
BETYDNING OG BRUK
1 
malerkunst
 temperafarge
SITATER
  • bildet er malt med tempera, av den typen som ble brukt for fem, seks hundre år siden
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 27 1990)
  • [ringen] lå ved siden av en krukke med sinoberrødt pulver av tempera
     (Vibeke Løkkeberg Purpur LBK 2002)
2 
malerkunst
 maleteknikk med temperafarger
SITAT
  • [utsmykningen av Rådhussalen] må gjøres som oljemaleri, eventuelt tempera
     (Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1938/10/5/1–2)