tempera
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te´mpəra]
ETYMOLOGI
fra italiensk tempera i uttrykket a tempera, grunnbetydning 'i (passende) blanding', til temperare, av latin temperare, se temperere
BETYDNING OG BRUK
malerkunst
SITATER
-
[utsmykningen av Rådhussalen] må gjøres som oljemaleri, eventuelt tempera(Tidens Tegn. Lørdagsavisen 1938/10/5/1–2)
-
bildet er malt med tempera, av den typen som ble brukt for fem, seks hundre år siden
-
[ringen] lå ved siden av en krukke med sinoberrødt pulver av tempera