telemarking
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; telemarkingen, telemarkinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
telemarkingen
ubestemt form flertall
telemarkinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[te:`ləmarkiŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Telemark med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
1
person som bor i og/eller er fra Telemark
; teledøl
SITATER
-
Svennoug kommer ind i national dragt (ɔ: klædt som en thelemarking) med skræppe og vandringsstav| i sceneanvisning
-
reiselederen hadde bedt folk danne grupper etter likhet i snakket. Slik gikk Biri-følget sammen med telemarkinger og vossinger(Toril Brekke Gullrush LBK 2008)