tavring
substantiv
BØYNINGen; tavringen, tavringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tavringen
ubestemt form flertall
tavringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta`vriŋ]
ETYMOLOGI
fra romani tavring 'reisende; tater'
BETYDNING OG BRUK
sjelden, nedsettende
SITAT
-
– Ja, dem er tavringer alle ihop! sa Tonnie forklarende. – Det heiter’kke tavringer! sa Rødtopp. – Ja, tatere da! – Reisendes heiter det!