tave substantiv BØYNINGen; taven, taver genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall taven ubestemt form flertall taver UTTALE[ta:`və] ETYMOLOGI jf. eldre dansk og svensk dialekt tave 'trevl, (ull)dott'; jf. norrønt þefja 'stampe (grøt)'; beslektet med tove; jf. også avledningen tafs BETYDNING OG BRUK dialektalt (opptrevlet) lapp ; fille ; trevl | jf. skytave SITATER bjørnen fik ikke andet [av rugen] end taver og tæger (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke-Eventyr (1871) 61) | trevler og rottrevler, grener av roten; jf. også tåg (entall av tæger) ned i taver mosen laver med sit hvide haar (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II 288)
