Det Norske Akademis Ordbok

tautologisk

tautologisk 
adjektiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæutolå:´gisk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av tautologi med suffikset -isk, eller innlånt; jf. tysk tautologisch, engelsk tautologic, fransk tautologique; jf. også gresk tautologikos (adverb) 'tautologisk'
BETYDNING OG BRUK
1 
som utgjør eller har karakter av en tautologi, dvs. formulering, ytring hvor samme innhold uttrykkes to (eller flere) ganger
SITATER
  • digtets slutning er mat og tautologisk: hans (normandens) haandslag trofast venskab dig betrygger, thi trofast venskab bor i nord!
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker II 22)
     | i anmeldelse av diktsamling
  • iøynefallende [hos Hamsun] er de tautologiske betingelseskonjunksjoner, …: «omsåskønt», «hvissåfremt» og det hyppigste «hivissåskønt»
     (Olaf Øyslebø Hamsun gjennom stilen 293 1964)
  • krig er krig som det heter i den tautologiske besvergelse
     (Karsten Alnæs Sabina 47 1994)
2 
logikk
 som utgjør en tautologi