Det Norske Akademis Ordbok

taumatin

taumatin 
substantiv
BØYNINGet; taumatinet, taumatiner
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
taumatinet
ubestemt form flertall
taumatiner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tæumati:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av taumat-, forkortet form av navnet på den vestafrikanske planten Thaumatococcus danielli, som stoffet utvinnes fra, og suffikset -in
BETYDNING OG BRUK
næringsmiddelteknologi
 proteinbasert søtstoff med 2000–3000 ganger høyere søthet enn sukker, godkjent i EU til bruk i is og slikkerier
 | kodenummer E 957