taugenichts
substantiv
BØYNINGen; taugenichtsen, taugenichtser 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taugenichtsen
ubestemt form flertall
taugenichtser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tao´gəniçts]
ETYMOLOGI
via tysk Taugenichts, fra middelnedertysk dögenicht, dögenichts, dōgenicht, dōgenichts; jf. døgenikt
BETYDNING OG BRUK