Det Norske Akademis Ordbok

døgenikt

døgenikt 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; døgenikten, døgenikter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
døgenikten
ubestemt form flertall
døgenikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dø:`gənikt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk dögenicht, dögenit, sammensatt av dögen 'duge' og nicht 'ingenting'
BETYDNING OG BRUK
person som ikke gidder eller evner å gjøre noe
; lat og udugelig person
SITATER
  • af en videnskabsmand blir i det høieste en professor, og hans søn blir en døgenicht, der anbringes i et embede ved hjælp af connectioner
     (Arne Garborg Trætte Mænd 310 1891)
  • jeg holder ikke ut ikke at komme i arbeide igjen … Det er aldeles nødvendig for mig hvis jeg ikke skal føle mig som en døgenigt
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker IV 37)
  • rundt ham sitter døgenikter med Deep purple-hår og rullings på baklommen og sover med åpne øyne
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven 145 1997)
  • han [var] en punktlig og pliktoppfyllende ekspeditør på Vinmonopolet, men som student var han en døgenikt
     (Dag Solstad T. Singer 35 1999)
  • så fikk de denne døgenikten av en sønn som lar alle i stikken
     (Niels Fredrik Dahl Herre 144 2009)