Det Norske Akademis Ordbok

tarvelighet

tarvelighet 
substantiv
BØYNINGen; tarveligheten, tarveligheter
ETYMOLOGI
avledet av tarvelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 enkelhet, nøysomhet, sparsommelighet (i vaner, levesett, utstyr e.l.)
 | jf. simpelhet
SITATER
2 
det å være tarvelig
; usselhet
; elendighet
SITAT
  • livets monotone tarvelighet
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
3 
det å være tarvelig
; simpelhet
; sjofelhet
3.1 
tarvelig handling eller ytring
; simpelhet
; sjofelhet