Det Norske Akademis Ordbok

tarvelighet

tarvelighet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; tarveligheten, tarveligheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tarveligheten
ubestemt form flertall
tarveligheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av tarvelig med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
foreldet
 enkelhet, nøysomhet, sparsommelighet (i vaner, levesett, utstyr e.l.)
 | jf. simpelhet
SITATER
det å være tarvelig
; elendighet
SITAT
  • livets monotone tarvelighet
     (Ketil Bjørnstad Fall LBK 1999)
det å være tarvelig
3.1 
tarvelig handling eller ytring