Det Norske Akademis Ordbok

tarv

tarv 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen / et; tarven / tarvet
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
bestemt form entall
tarven / tarvet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tarv]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þǫrf; beslektet med turve
BETYDNING OG BRUK
litterært, med possessiv bestemmer
 det man trenger eller har nytte av
; behov
; interesse
; gagn
SITATER
  • landets tarv
     (Bjørnstjerne Bjørnson Sigurd Slembe 183 1862)
  • vort tarv, vort værn er magten, som i folkets sjæl gjør lov og dom
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte II 149)
  • ens særlige tarv sættes rent til siden
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 198)
  • når timen kommer, for min tarv du [Brand] sørge skal til tak for arv
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 71)
  • vi drøfter, hvad gøres kan til bygdens tarv
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 150)
  • [vi må] fremme vore medaktionærers tarv
     (Alexander L. Kielland Fortuna 17 1884)
  • varetage sit eget tarv
     (Hans Aanrud Fortællinger I 139 1923)
  • vårt land … har fordel av, at også andres tarv tilgodesees
     (Erling Winsnes Strandhugg 70 1928)
  • ak, dèt som dypest rammer gammel arv, er ikke tidens tand, men tidens tarv
     (Olaf Bull Ignis ardens 23 1932)
  • blir tiltale reist under ett for to lovovertredelser, hvorav den ene gir krav på forsvarer, den andre ikke, oppnevnes det forsvarer som i så fall varetar den tiltaltes tarv for begge tiltaleposter
     (Johs. Andenæs Norsk straffeprosess 1 66 1984)
  • rett eller galt, det var for [mor] et spørsmål om hva som tjente til familiens tarv
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
  • forvaltningsorganene har [en] veiledningsplikt. Formålet … skal være å gi parter og andre interesserte adgang til å vareta sitt tarv i bestemte saker på best mulig måte
     (lovdata.no (forvaltningsloven) 16.06.2017)
UTTRYKK
til tarv
det som strengt tatt er nødvendig eller påkrevd
  • med maade drik, tal til tarv eller ti
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 14 1899)