tarogato
substantiv
BØYNINGen; tarogatoen, tarogatoer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tarogatoen
ubestemt form flertall
tarogatoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[taroga:´to]
ETYMOLOGI
fra ungarsk tárogató
BETYDNING OG BRUK
musikk
tradisjonelt ungarsk treblåseinstrument med dobbelt rørblad
(som skalmeie)
SITAT
-
sigøinerinnene er over oss ogsaa med sine cymbaler, fioliner og tarogatoer(Morgenbladet 1935/237/5/5)