skalmeie
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; skalmeien, skalmeier 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
skalmeien
ubestemt form flertall
skalmeier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skalmæi`ə]
ETYMOLOGI
via middelnedertysk schalmeyde, fra gammelfransk chalemie, til latin calamus 'strå, halm, rør'
BETYDNING OG BRUK
musikk, om eldre forhold
rørbladinstrument av tre,
forløper for obo, fagott, klarinett
SITATER
-
han hørte det blåse på skalmeier
-
et gammelt instrument av samme [instrument]gruppen er skalmeien
-
[provinsboerne] viste sine egne danser, volta fra Provence, passepied og bransle fra Bretagne, danser til skalmei fra Poitou og til den lille hautbois fra Bourgogne og Champagne