taro
substantiv
BØYNINGen; taroen, taroer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
taroen
ubestemt form flertall
taroer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta:´ro]
ETYMOLOGI
via engelsk taro, fra maori
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
flerårig, tropisk urt i myrkonglefamilien med store, ovalt
hjerteformede blad og stor, stivelsesrik stengelknoll
| vitenskapelig navn Colocasia esculenta