Det Norske Akademis Ordbok

tappenstrek

tappenstrek 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tappenstreken, tappenstreker
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tappenstreken
ubestemt form flertall
tappenstreker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta´p:(ə)nstrek]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter tysk Zapfenstreich, til zapfen 'tapp' og Streich 'slag', grunnbetydning 'det å slå tappen i', om ordre til at tappen skulle slås i øltønnen
BETYDNING OG BRUK
1 
militærvesen
 kveldssignal som blåses et kvarter før rosignalet
 | jf. revelje
EKSEMPEL
  • blåse tappenstrek
SITATER
  • munkesang, gadeleg døves af tappenstreg
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 74)
  • som gammel militær kjendte han til at adlyde, han lystret tappenstrek
     (Knut Hamsun Børn av Tiden 285 1913)
  • overført
     
    hjertet slog tappenstreg med dollartromme i madam Møller sin hals
     (H. Wiers-Jenssen Laurentius 206 1923)
1.1 
overført
 signal som tilkjennegir at noe skal slutte, opphøre
SITAT
  • din latter, naar den skralder tappenstregen udover menneskenes kærlighed
     (Hans E. Kinck Naar Kærlighed dør 91 1903)
2 
muntlig, sjelden
 fant
; slamp
; slask
SITAT