Det Norske Akademis Ordbok

tannhjul

tannhjul 
substantiv
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
teknikk
 hjul som har regelmessige tenner og tannluker på omkretsen, brukt til å overføre kraft og til å redusere eller øke hastighet ved roterende bevegelser
 | jf. tannhjulsutveksling, tannstang
SITATER
  • tænderne brak på et af tandhjulene
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 440 1897)
  • lasten [kunne] gribe hende – som et tandhjul griber den der kommer for nær en maskine
     (Alexander L. Kielland Novelletter 55 1879)
  • tannhjulenes samspill i et urverk
     (Sigurd Evensmo Trollspeilet 80 1955)
  • han hørte en skjærende og knasende lyd som fra to tannhjul som absolutt ikke passet sammen
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)