tannhjul
substantiv
MODERAT BOKMÅLet 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
teknikk
hjul som har regelmessige tenner og tannluker på omkretsen, brukt
til å overføre kraft og til å redusere eller øke hastighet ved roterende
bevegelser
| jf. tannhjulsutveksling, tannstang
SITATER
-
tænderne brak på et af tandhjulene
-
lasten [kunne] gribe hende – som et tandhjul griber den der kommer for nær en maskine(Alexander L. Kielland Novelletter 55 1879)
-
tannhjulenes samspill i et urverk
-
han hørte en skjærende og knasende lyd som fra to tannhjul som absolutt ikke passet sammen(Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)