tanaværing
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tanaværingen, tanaværinger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tanaværingen
ubestemt form flertall
tanaværinger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ta:´naværiŋ]
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Tana i Finnmark