tamarind
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; tamarinden, tamarinder 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
tamarinden
ubestemt form flertall
tamarinder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tamari´nd]
ETYMOLOGI
innlånt, jf. tysk Tamarinde, engelsk tamarind, spansk tamarindo, fra arabisk 'indisk daddel'
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
tre i familien Caesalpiniaceae med
finnete blad, gule blomster i hengende klaser og belgfrukter
| vitenskapelig navn Tamarindus indica
SITAT
-
vi kom ind i skoge af underlige, fremmede træer, bambus, mango, tamarint, teak- og salttræer, olje- og gummivækster
2
botanikk
spiselig belgfrukt av tamarind
SITAT
-
tamarinther taalte hun ikke at se. De opvakte i høj grad hendes væmmelse